På CERN har man bygget akseleratorer siden 1950-tallet. I dag er de et stort system av lineære og sirkulære akseleratorer. Flere av de eldre akseleratoren er fortsatt i bruk for å starte akselerasjonen av partiklene, innen de slippes inn i de store akseleratorene.
CERNs akseleratorsystem kan akselerere elektroner, positroner, protoner og forskjellige typer ioner. Vi skal her beskrive hvordan akselerere elektroner og positroner.
En metalltråd i et elektrisk felt tilføres energi gjennom oppvarming. Elektronene i tråden får tilstrekkelig mye energi til å frigjøre seg fra atomene i metallet. De frie elektronene akselereres siden i en lineær akselerator til en energi på 200 MeV.
En del av elektronene styres til å kollidere med et tyngre mål av metall. I disse kollisjonene skapes det positroner som anvendes i akseleratorsystemet.
Elektronene og de nyproduserte positronene akselereres ytterligere i den lineære akseleratoren til de har energien 600 MeV. Deretter styres partiklene inn i en lagringsring (EPA) der de blir oppbevart mens en samler flere partikler.