LEP (Large Electon Positron Collider) var inntil 2000 den største akseleratoren ved CERN. Dens omkrets var 27 kilometer og hele akseleratoren befant seg mer enn 100 meter under bakken.

I denne kollisjonsmaskinen sirkulerte det to partikkelstråler, en bestående av elektroner og en bestående av positroner. Partikkelstrålene ble akselerert i motsatte retninger i to baner ved siden av hverandre inne i akseleratorrøret. Deretter ble de styrt til å kollidere med hverandre.

For å oppnå den ønskede høye energi, akselereres partiklene i runde etter runde i akseleratoren. Spesielle akselerasjonsfelt øker partiklenes energi for hver omdreining. Ulike typer magneter tvinger partiklene til å bevege seg i veldefinerte baner.

Fire akselerasjonstrinn øker partiklenes energi med opp til 400 MeV per runde til en toppenergi på omkring 100 GeV (100 000 MeV). Fire tettpakkede partikkelskyer, såkalte bunter av elektroner og positroner, kan sirkulere inne i ringen i timer med praktisk talt lysets hastighet.

I LEP var det 3 368 magneter og 272 superledende akselerasjonstrinn. Alle disse delene måtte kjøles ned til minus 269 grader Celsius.