Blant de kraftformidlende (kraftbærende) partiklene er det bare de tre vektorbosonene i den svake vekselvirkningen som har masse. De øvrige, fortonet og de åtte gluonene er masseløse. Kvarkene og de ladde leptonene har alle ulike masser. De ikke-ladde (nøytrale) nøytrinoene, har en veldig liten masse. Inntil nylig trodde man at de var masseløse.

Partikkelmassene angis i enheten electronvolt, som skrives eV.

Energi opptrer (tar form av) blant annet som bevegelsesenergi og masse. I 1905 utledet Albert Einstein den berømte formelen for forholdet mellom masse og energi: E = mc², der E = energi, m = masse og c = lysets hastighet i vakuum. Formelen beskriver hvor mye energi som trengs for å lage en partikkel med masse m. Motsatt vei kan masse omdannes til energi, f. eks. når en partikkel og antipartikkel ødelegges i det de møtes (annihileres), eller når en ustabil partikkel henfaller til andre partikler og en liten del a massen "frigjøres" som energi.

Det er vanskelig å gi en entydig verdi av kvarkenes masse. Grunne til det er at de ikke kan skilles (fra hverandre) slik at en kan måle massen (til en enkelt kvark) i tradisjonell forstand. I tabellen til venstre er det den "nakne massen" til kvarken som er gitt.