Vi minner om at det finnes seks kvarker som er gruppert i tre familier. Hver kvark har også en tilsvarende (korresponderende) antikvark (f.eks. anti-opp-kvark, en anti-u). Disse har samme masse og livstid som tilsvarende kvark, men antikvarkene har motsatt fortegn på den elektriske ladningen.

Alle disse kvarkene vekselvirker med hverandre gjennom den sterke vekselvirkning. Ulike sammensetning av kvarker danner partikler som kalles hadroner (gresk hadros = sterk). (Navnet kommer av at hadronene virker på hverandre med sterk vekselvirkning.) Navnet kommer av at det er den sterke vekselvirkning som virker (gjelder) når hadroner vekselvirker med hverandre.

Hadroner er delt inn i to grupper. Partikler som er bygget opp av tre kvarker (eller antikvarker) kalles baryoner (gresk baros = tung). De partiklene som består av to kvarker, en kvark og en antikvark, kalles mesoner (gresk mesos = middels/mellom).

Det finnes ingen hadroner som består av bare en kvark og for øyeblikket finnes det ikke bevis for at det finnes partikler med flere enn tre kvarker. Kvarkene i den første familien bygger opp atomkjernene i universet. De fire resterende kvarkene og deres antikvarker inngår som byggestener i partikler med kort levetid som ikke lenger finnes i våre naturlige omgivelser. Men ved universets fødsel fantes de i et stort antall og de skapes på nytt i eksperimenter med kollisjoner av energirike partikler.