Tau-partikkelen ble oppdaget på 1970-tallet i et eksperiment med høyenergetiske partikkelkollisjoner mellom elektroner og positroner med en energi på ca. 5 GeV-i et eksperiment som ligner veldig på eksperimentene ved LEP i CERN. Tau-parikkelens egenskaper ligner elektronets, men den har mye større masse sammenlignet med elektronets (3 500 ganger større). Derfor henfaller den til andre leptoner eller til en eller flere hadroner.

En tau-patikkel har en veldig kort levetid-den gjennomsnittlige levetiden er på 0.3 pikosekunder. I reaksjonen som inntreffer i DELPHI-detektoren kan vi derfor aldri se noen spor etter den. Men vi kan se partiklene den henfaller til og kan derfor indirekte konstatere at det ble dannet en tau-patikkel.