Tidsdilatasjon (dilation = utvidelse).

Vitenskapsfolk har målt hastigheten til lyset som sendes ut fra en subatomær partikkel med veldig høy hastighet. Det kreves avansert teknologi både for å fremstille disse partiklene og for å utføre målingen. Disse målingene gir et forbløffende resultat: lysets hastighet fra en partikkler i bevegelse er den samme som for lyset sendt ut fra en partikkel i hvile.

I 1905 foresto Einsten at lysets hastighet i vakuum er uavhengig av hvordan lyskilden beveger seg og av observatørens beveger i forhold til lyskilden. Dette var en djerv påstand som ikke overensstemmer med vår intuisjon eller erfaring med tings hastigheter i våre omgivelser.

Denne påstanden førte til at en måtte forkaste forestillingen om absolutt tid, en tid som er identisk for alle observatører. For eksempel vil en klokke om beveger seg i høy hastighet i forhold til oss gå saktere sammenlignet med en klokke som er i ro i forhold til oss. En observatør som reiser sammen med klokken som er i bevegelse vil ikke erfare at klokken har endret rytme. Dette fenomenet kalles tidsdilatasjon. Det matematiske forholdet mellom tiden på vår egen klokke (t) og på klokken som er i bevegelse (t0) er: formel

 

Det faktum at en en stor mengde myoner kan registreres ved jordoverflaten til tross for deres korte levetid er en bekreftelse av tidsdilatasjonen. (Kilde CERN)